Zink + maling = Duplexsystem

Maling av varmforzinket stål – Duplex  – har blitt mer og mer aktuelt for å oppnå ytterligere korrosjons-
beskyttelse. Duplex fordobler levetiden og setter farge på tilværelsen!

Mange beregninger har vist at et såkalt duplexsystem er den mest kostnadseffektive måten å beskytte stål på med hensyn til livslengde frem til første om-maling. Selv om varmforzinking alene som oftest gir en tilfredsstillende korrosjonsbeskyttelse, kan det enkelte ganger være ønskelig å forsterke denne i særlig aggressive miljøer. Dette kan for eksempel være aktuelt hvis fremtidig vedlikehold er besværlig og kostbart å utføre, eller om zinkbelegget er tynt som på tynnplater.

Estetiske grunner – å overføre den mattgrå zinkoverflaten til et mer fargeglad utseende – kan være en annen grunn. Flere grunner kan være varsel- og vernemerking, kamuflasje eller beskyttelse mot galvanisk korrosjon når det varmforzinkede stålet kommer i kontakt med andre metaller som for eksempel kobber.

Levetid for et duplexsystem

Et duplexsystem har som regel meget lenger levetid enn summen av levetiden for beleggene hver for seg. Hollandske undersøkelser (van Eijnsbergen, J F H: Moderna enskiktsfärgsystem för varmförzinkade stålytor. Varmförzinkingstekniska Konferensen 1974) viser at systemets levetid kan beregnes etter formelen:

Hvordan denne synergieffekten oppstår fremgår av bildene 52 og 53 til høyre. Forutsetningen er imidlertid at malingsjiktet har en god og varig heftfasthet til zinkoverflaten. For å oppnå denne heftfastheten må zinkoverflaten rengjøres meget nøye og det må brukes riktig type maling.

Maling på nyforzinkede, blanke overflater

Man tror at en blank zinkoverflate er tilstrekkelig ren til maling. Dette er ofte ikke tilfellet og resultatet blir mislykket. Fra et malingssynspunkt er en nyforzinket overflate et godt underlag bare hvis godset:

• Ikke har vært avkjølt i vann. Skyllevann er ofte urent og forskjellige salter kan derfor bli liggende igjen og senere skade eller ødelegge heftfastheten for malingen som påføres.
• Ikke har vært lagret inne i anlegget etter varmforzinking. Luften i et slik lokale inneholder større eller mindre mengder flussrøk som inneholder partikler som fester seg på zinkoverflaten og danner vannløselig overflatefilm.
• Ikke lagres eller transporteres utendørs i fuktig atomsfære da faren for hvitrust er stor.
• Ikke lagres mer enn 6 timer mellom forzinking og maling. Tiden avhenger selvsagt av hvor ren og tørr luften i lagerlokalene er.

En ”fersk” zinkoverflate er altså ikke alltid så ren som man kan bli lurt til å tro.

Maling på eksponerte, matte overflater

Eksponerte, matte overflater er alltid overtrukket med korrosjonsprodukter. Sammensetningen av disse er vanskelig å bestemme. Som en tommelregel skal man gå ut fra at de inneholder vannløselige eller t.o.m. hygroskopiske salter, og følgelig er et ”umulig” underlag for maling. Rengjøring kreves derfor alltid før maling av slike underlag.

Rengjøring og forbehandling før maling

All erfaring viser at en lett sandblåsing gir det beste underlaget for å gi malingen god heftfasthet på zink. Denne lette mekaniske bearbeidingen river bort alle korrosjonsprodukter og andre forurensninger – også de vannløselige. Hvitrustbeskyttelse og oljer av alle slag fjernes også effektivt.

Dersom man ikke kan bruke sandblåsning anbefales følgende arbeidsgang ved industriell maling :

1. alkalis avfetting
2. omhyggelig skylling med vann (ikke etter triavfetting)
3. fosfatering (jern- eller zinkfosfat)
4. omhyggelig vannskylling
5. tørking
6. maling eller lakkering

Ved manuell maling anbefales avfetting med emulgerende avfettingsmidler, gjerne kombinert med børsting eller sliping med nylonull. Omhyggelig vannskylling, helst med høytrykksspyling.

Valg av malingstype

De malingstyper som anbefales nedenfor kan legges direkte på varmforzinket stål etter rengjøring .
Anvendes andre malingstyper må man først legge på en passende grunning, helst med epoxiprimer.

Nedenforstående anvisninger bør kun betraktes som generelle retningslinjer. Er det tvil bør malingsvalget diskuteres med malingsprodusentens ingeniører.

Ved høytrykks sprøytemaling brukes epoxi , uretan eller klorkautsjukmalinger . Epoximalingen kan være av 2-komponenttype og polyamidherdet, og tørrstoffinnholdet bør ikke være for stort. Anbefalt pigmentvolumkonsentrasjon (PVK) for epoxi er 28-33%. Negativt for epoximalinger er deres krittningstendens. Når det gjelder maling på zink er klorkautsjuk (KK) og 2-komponent uretan mer følsomme enn epoxi når det gjelder råvarene og sammensetningen av malingen. For KK anbefales en PVK på 26-30% og helst med zinfosfat som inhiberende pigmentog aluminium og/eller jernglimmer som barrierebygger. Uretanmalinger bør ha en PVK på 30-35%, helst pigmentert med aluminium/jernglimmer.

For manuell maling er 2-komponent akrylmodifisert uretan samt akrylmodifisert alkyd passende. Også latexmalinger basert på akrylat eller polivinylacetat kan gå bra. Enkelte modifiserte gummityper eller asfaltmodifisert gummi synes å være lovende. Aluminiumspigmenterte asfaltløsninger er brukbare for konstruksjoner under vann, men har dårlig mekanisk styrke.

Noen råd

I sin alminnelighet bør maling med de malingssystemer som er nevnt ikke utføres under 8 – 10 °C. Nevnte malingstyper er lufttørkede og forsert tørking skal gjøres med stor forsiktighet.

Ved bruk av brennlakker, ovnstørkede malinger, pulver- og laminatbelegginger bør man alltid konsultere malingsprodusenten.

Generelt bør man alltid kontrollere hos malingsprodusenten at grunningsmaling og toppstrøk stemmer overens.